Abstract
PIP: Statistiske data tilgjengelig På Det 19. århundre Meksikanske befolkningen er for det meste knappe, av tvilsom pålitelighet, og spredt. Uavhengighetskrigen, borgerkriger, regionale konflikter og utenlandske inngrep påvirket demografisk oppførsel og hindret også gjennomføringen av en nasjonal folketelling. De 3 typer tilgjengelige data på det 19. århundre befolkningen inkluderer noen statlige folketellinger, noen folketellinger utført av enkeltpersoner, og data fra sivil registrering og kirkebøker. Dette arbeidet undersøker generell utvikling Av Mexicos befolkning i Det 19. århundre, regional distribusjon og politiske divisjoner. Mexicos befolkning er anslått å ha økt fra 6,837,100 i 1803 til 10,448,000 i 1884, tall som indikerer en langsom vekst. Den relativt langsomme veksten forklares trolig av høyere dødelighet som ikke kompenseres av høy fruktbarhet. Dødeligheten begynte å avta rundt 1850, og den samlede veksten økte mot slutten av århundret. Epidemier, pandemier, dårlige høstinger, tørke og borgerkriger bidro alle til de høye prisene. Koloniale og prehispaniske mønstre av befolkningsfordeling holdt seg nesten uendret til midten av århundre, da en betydelig bevegelse mot nord begynte å skje. Tilgjengelige kilder tillater ikke deling Av Mexico i regioner basert på sosioøkonomiske data eller økonomiske strukturer. Juridiske politiske divisjoner gir nyttige tilnærminger for regional analyse av befolkningstrender. Blant 5 resulterende regioner inneholdt Nord-Stillehavet litt over 3% av befolkningen og var i stor grad isolert fra Resten Av Mexico. Nord, Inkludert Sonora, Chihuahua, Coahuila, Durango, Nuevo Leon og Zacatecas, inneholdt rundt 9%. Tatt som en helhet endret befolkningen I Nord-regionen ikke mye, men enkelte områder som Sonora mistet befolkningen mens Nuevo Leon hadde en årlig vekstrate i gjennomsnitt 1.65%. Den Karibiske Kysten samlet mistet befolkningen til tross for noen områder med vekst. Andelen gikk ned fra 19,4% i 1825 til 10,7% i 1875. Central Mexico inneholdt over 60% av den nasjonale befolkningen. Den Sørlige Stillehavsregionen Oaxaca, Chiapas og Guerrero doblet sin befolkning mellom 1825-75. Dens andel av den nasjonale totalen økte fra 10,11% i 1825 til 14,75% i 1875. Analyse av utviklingen av enkelte stater viser at det var betydelig mangfold knyttet til kulturelle, politiske og økonomiske faktorer.