Global energibehov vokser. Energibehovet stiger saktere enn tidligere, men forventes fortsatt å øke med 30% mellom i dag og 2040. Dette tilsvarer å legge Til Et Annet Kina Og India til dagens globale etterspørsel. En global økonomi vokser med en gjennomsnittlig rate på 3.4% per år, en befolkning som utvides fra 7.4 milliarder i dag til mer enn 9 milliarder i 2040, og en urbaniseringsprosess som legger Til En By På Størrelse Med Shanghai til verdens urbane befolkning hver fjerde måned, er viktige krefter som ligger til Grunn For Det Internasjonale Energibyråets prognoser.
Alt dette legger mye press på planetens økosystem. De nåværende nivåene av atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser (Drivhusgasser) er uten sidestykke de siste 800.000 årene.
energiproduksjonssektoren (elektrisk og varme) er den største Kilden Til Klimagasser, og står for mer enn 60% av ALLE KLIMAGASSUTSLIPP (elektrisitetsproduksjon – 28,4%; industri – 22%; kommersiell og bolig – 11%) som hovedsakelig kommer fra å brenne fossilt brensel for energi (kilde: Rapport fra US Environmental Protection Agency – EPA).
rollen som naturgass kan spille i fremtiden for global energi er uløselig knyttet til evnen til å bidra til å løse miljøproblemer. Med bekymringer om luftkvalitet og klimaendringer som truer store, gir naturgass mange potensielle fordeler hvis den fortrenger mer forurensende drivstoff. Dette gjelder spesielt gitt grenser for hvor raskt fornybar energi alternativer kan skaleres opp, og at kostnadseffektive null-karbon alternativer kan være vanskeligere å finne i enkelte deler av energisystemet. Fleksibiliteten som naturgass bringer til et energisystem, kan også gjøre det til en god passform for økningen av variable fornybare energikilder som vind OG sol-PV.
Naturgass er et fossilt brensel, selv om de globale oppvarmingsutslippene fra forbrenningen er mye lavere enn de fra kull eller olje. Naturgass avgir 50 til 60 prosent mindre karbondioksid (CO2) når det forbrennes i et nytt, effektivt naturgassanlegg sammenlignet med utslipp fra et typisk nytt kullverk.
MENGDEN CO2 som produseres når et drivstoff brennes, er en funksjon av karboninnholdet i drivstoffet. Varmeinnholdet, eller mengden energi som produseres når et drivstoff brennes, bestemmes hovedsakelig av karbon (C) og hydrogen (H) innholdet i drivstoffet. Varme produseres Når C og H kombineres med oksygen (O) under forbrenning. Naturgass er primært metan (CH4), som har et høyere energiinnhold i forhold til andre drivstoff, og dermed har det et relativt lavere CO2-til-energiinnhold. Vann og forskjellige andre elementer, som svovel og ikke-brennbare elementer i noen drivstoff, reduserer oppvarmingsverdiene og øker CO2-til-varme-innholdet. Det er grunnen til at forskjellige drivstoff avgir FORSKJELLIGE mengder CO2 i forhold til energien de produserer når de brennes.
Kull (antrasitt) | 228.6 |
Kull (bituminøs) | 205.7 |
Diesel og fyringsolje | 161.3 |
Bensin (uten etanol) | 157.2 |
Propan | 139.0 |
Naturgass | 117.0 |
Tabell 1: Pounds AV CO2 slippes ut per million Britiske varmeenheter (Btu) energi for ulike drivstoff.
Kilde: US Energy Information Administration
Kullkraftverk avgir ikke bare karbondioksid. Det er også andre giftstoffer som har en umiddelbar og direkte innvirkning på folks helse som kvikksølv. Å unngå kullforbrenning vil spare hundrevis millioner dollar i året i helsekostnader ved å unngå sykdommer forårsaket av forurensende stoffer, som astmaanfall, hjerteinfarkt og dødsfall knyttet til kullfyrte anleggets utslipp.
Renere forbrenning enn andre fossile brensler, forbrenning av naturgass produserer ubetydelige mengder svovel, kvikksølv og partikler. I transport produserer brennende naturgass noen nitrogenoksider (NOx), som er forløperne til smog, men på mye lavere nivåer enn bensin og diesel som brukes til motorvogner. Analyser fra Us Department Of Energy indikerer at hver 10.000 amerikanske hjem drevet med naturgass i stedet for kull unngår årlige utslipp av 1.900 tonn NOx, 3.900 tonn SO2 og 5.200 tonn partikler. Reduksjoner i disse utslippene oversetter til helsemessige fordeler, da disse forurensningene har vært knyttet til problemer som astma, bronkitt, lungekreft og hjertesykdom for hundretusener av mennesker.
hvert fossilt brensel har en annen livssyklus. Utvinning/ produksjon; raffinering/ condition; transport / lagring; og forbrenning av hvert fossilt brensel er forskjellig. Og hvert fossilt brensel bidrar med klimagasser på ulike stadier av livssyklusen. På samme måte, på forskjellige stadier, bidrar hvert fossilt brensel til global oppvarming i en annen grad.
den totale miljøpåvirkningen av kull er større enn for noe annet fossilt brensel. Spesielt med hensyn til åpen kullgruve, kan miljøpåvirkningen av kull ikke overvurderes. Fra ødeleggelse av skog, ødeleggelse av vannkvalitet, og irreversibel endring av landskapet, har kullgruvedrift en massiv innvirkning på miljøet.
med hensyn til karbonutslipp, kullutvinning og forbrenning av kull utgjør en større sum enn noe annet drivstoff.
Kull, i motsetning til gassbrensel og olje, avgir ikke karbon i luften i sin naturlige tilstand. Men under gruvedrift av kull slippes metan ut i luften. Enorme mengder metan (CH4) slippes faktisk ut i luften. Hvert år, i USA alene, frigjør kullgruvedrift anslagsvis 61 millioner tonn karbondioksidekvivalenter (MMTC02E) tonn metan i luften.
forbrenning av Kull produserer mer klimagasser enn forbrenning av noe annet fossilt brensel. Det er en håndfull kulltyper, men nesten alle bidrar vesentlig MER CO2 i luften enn andre fossile brensler ved forbrenning.
vi må nevne at det også slippes mye metan ut i atmosfæren under olje-og naturgassproduksjon. Derfor bidrar teknologien utviklet AV GASVESSEL-prosjektet som gjør det mulig å utnytte naturgass som for tiden er brent eller sluppet ut i luften, til global REDUKSJON AV DRIVHUSGASSER.