Beskrivelse Av Tiltaket
Klinisk BASERTE AA-orienterte tiltak for rusmisbrukere har i hovedsak tatt Form Av Minnesota Model approach. Dermed karakteristiske kjemiske avhengighet behandlingstilbud tilbyr flerdimensjonale programmer som er gjennomsyret AV EN AA orientering og filosofi. Den typiske pasientbehandlingen for ungdomspasienter består av å delta på DAGLIGE AA-eller NA-møter, individuell-og gruppeterapi og pedagogiske forelesninger om problemområder eller ett av de tolv trinnene (Lawson, 1992). Pervasiveness Av Tolv-trinns tilnærmingen kan delvis skyldes observasjonen at mange programmer er grunnlagt og drevet av alkoholikere eller narkotikaavhengige personer som fikk nøkternhet gjennom deltakelse i Et Tolv-trinns program (Selekman & Todd, 1991). Videre Har Tolvtrinnsmodellen en tendens til å bli sett av behandlingsleverandører som en som er fleksibel og lett implementert.
Nylige estimater tyder på at DET er rundt 100 000 AA-grupper over hele verden, bestående av nesten to millioner medlemmer (Anonyme Alkoholikere, 1999). I TILLEGG til De Tolv trinn, HAR AA Også Tolv tradisjoner som gjenspeiler «måten AA opprettholder sin enhet på og forholder seg til verden om den, måten den lever og vokser på» (s. 15; Anonyme Alkoholikere, 1976). Disse tradisjonene understreker viktigheten av: (1) enhet; (2) en «kjærlig Gud;» (3) gruppeautonomi; (4) bringe budskapet til andre alkoholikere; (5) en offentlig politikk basert på tiltrekning i stedet for forfremmelse; og (6) gjenværende ikke-profesjonelle (dvs. møter som bare drives av å gjenopprette medlemmer) og selvbærende.
SELV OM AA-møter er ment å være autonome, tar DE vanligvis en av flere former. I Et Trinn Møte, kanskje den vanligste formatet, medlemmer diskutere En AV DE TOLV trinnene I AA, dele sine erfaringer med det trinnet, hvordan trinnet har hjulpet dem å vokse, og eventuelle kamper de kan fortsatt ha med trinnet. Et Diskusjonsmøte er et mer åpent forum der medlemmene blir spurt på møtets begynnelse hvis det er noen spesielle problemer de ønsker å dele og diskutere med gruppen. Som I Trinn Møtet, medlemmer er da fri til å snakke eller ikke. Til slutt Tilbyr Høyttalermøtet, som i seg selv har flere varianter, generelt et mindre interaktivt format hvor en ELLER flere AA-medlemmer deler sine historier om «hva det var, hva skjedde, og hva det er som nå» med gruppen (Bean, 1975).
Et viktig element I AA-tilnærmingen er Sponsoren, et «ekspert» ledende medlem som initierte kan henvende seg til råd i løpet av utvinningen. Sponsoren er vanligvis en person som har vært MEDLEM AV AA for en stund, har jobbet med et vellykket «program for utvinning», og er av samme kjønn som den initierte. Faktisk har tidligere forskning vist at sponsorer på tvers av en rekke gruppekontekster bidrar til å lette sosialiseringsprosessen til gruppen (Alibrandi, 1985; Moreland & Levine, 1989). ET annet aspekt ved AA er i hvilken grad enkeltmedlemmer engasjerer SEG I AA-relaterte sosiale aktiviteter (Bean, 1975). Nyere medlemmer oppfordres til å komme på møter tidlig, bidra til å lage kaffe, og, viktigst, bli venn med sine andre gruppemedlemmer. Forskning har antydet at rolletaking i gruppen, som frivillig til å være troppsleder eller styringsrepresentant, også kan være medvirkende Til å initiere Og opprettholde endring (Bohnice & Orensteen, 1950; Kammeier & Anderson, 1976; Patton, 1979). Sosial interaksjon med andre medlemmer strekker seg ofte utover rammen av møtet også, og kan spille en viktig rolle i medlemmenes utvinning.
Flere studier tyder på AT AA-medlemmer deler visse psykologiske egenskaper. For Eksempel Fant Trice and Roman (1970) at» fullverdige «AA-tilknyttede selskaper viste sterke tilknytningsbehov, hadde blitt intensivt merket av både seg selv og andre» mandat samfunnsmessige agenter » som alkoholiske, og i forhold til de som valgte å ikke knytte SEG TIL AA, hadde færre fysiske etterfølgere og hadde vært mer utsatt for skyld før de kom inn I AA. ANDRE har antydet AT AA-medlemmer utviser større alkoholavhengighet (Ogborne & Glaser, 1981; Vaillant, 1983), bruker flere eksterne kontroller for å slutte å drikke (O ‘ Leary et al., 1980), og har bedre barndoms emosjonelle miljøer (Vaillant, 1983) enn alkoholikere ikke I AA. Emrick (1987), derimot, har hevdet at det mest slående funnet om AA-tilknyttede selskaper er fraværet av spesifikke fellestrekk. I en omfattende gjennomgang av litteraturen fant Emrick at demografiske variabler, inkludert utdanning, sosioøkonomisk status, sysselsettingsstatus, juridisk status, voksen sosial kompetanse, sosial stabilitet og religion ser ut til å være relatert til AA-medlemskap.
Selv om det har vært mye lenestolspekulasjon om hva SOM gjør AA «arbeid», har svært få studier systematisk forsøkt å avgrense endringsprosessene knyttet til suksess I AA. Morgenstem, Labouvie, McCrady, Kahler, And Frey (1997) undersøkte terapeutiske effekter og virkningsmekanismer av tilknytning TIL AA etter å ha deltatt I En Minnesota Modellbehandlingsanlegg. Resultatene indikerte at økt tilknytning TIL AA forutslo bedre resultater, og at disse effektene ble formidlet av et sett med vanlige endringsfaktorer, inkludert vedlikehold av selveffektivitet og økt aktiv mestringsinnsats. Interessant, Fiorentine og Hillhouse (2000a) fant at rusmiddelbehandlingsdeltakere Med Forbehandling Tolv-trinns involvering bodde i behandlingen lenger og var mer sannsynlig å fullføre 24-ukers programmet. Videre var Både Tolvtrinns involvering i Forbehandling Og varighet av deltakelse i narkotikabehandling assosiert med Påfølgende tolvtrinns involvering. Til Slutt rapporterte Snow, Prochaska, And Rossi (1994) et positivt forhold mellom bruken av atferdsorienterte endringsprosesser (f.eks. stimuluskontroll, atferdsstyring) og økt engasjement I AA.
Til sammen er disse funnene i samsvar med observasjonen om at mange atferdsprinsipper faktisk er iboende I AA-programmet (McCrady, 1994; Wagner & Kassel, 1995), inkludert: (1) stimuluskontroll (unngå drikkemiljøer, utvikle interesser og vaner som er uforenlige med drikking/narkotikabruk); (2) atferdsmestring («ikke drikk, gå på møter», ring din sponsor); (3) kognitiv mestring (recitere «serenity prayer», fortell deg selv å ta det «en (4) skjult Sensibilisering (husk konsekvensene av din drikking, fortell din» historie «på møter) ; (5) selvforvaltning (stressforsinkede forsterkere versus umiddelbare forsterkere til tross for første straff); (6) utvide atferdsrepertoar (lære sosiale ferdigheter, etablere sosial støtte, implementere nye forsterkere); og (7) modellering (se og lær av vellykkede AA-medlemmer). Dermed, atferdsstrategier klart utfylle, og kan være avgjørende For, En Tolv-trinns tilnærming.
Forsøk på å bedre forstå forandringsprosessene på jobb I AA, Kassel and Wagner (1993) gjennomgikk flere ulike litteratur relevante FOR AA og foreslo at flere mulige mekanismer for endring er verdig ytterligere empirisk granskning. FOR det første bemerket DE at SIDEN AA består av grupper av mennesker, kan mekanismer for endring som er kjent for å være operative i både profesjonelt ledet gruppeterapi og peer-ledede selvhjelpsgrupper, også være operative innen AA. Potensielle endringsmekanismer av denne typen inkluderer støttende teknikker (f. eks. katarsis, forteller ens «historie») og innsiktsorienterte teknikker (f.eks. forklaring, innsjekking med gruppen). For det andre, ettersom en gruppes ideologi er kjent for å utøve en sterk overbevisende innflytelse på gruppemedlemmene (Antze, 1979; Zurcher & Snow, 1981), er DET tenkelig AT AAS rike ideologiske rammeverk, som uttrykt I De Tolv Trinn, Den Store Boken og andre brosjyrer og litteratur, bidrar til utvinning. Faktisk tyder nyere arbeid på at forpliktelse Til Tolv-trinns ideologi, spesielt ideen om at kontrollert narkotikabruk ikke er mulig, forutslo avholdenhet uavhengig av Tolv-trinns deltakelse Og andre potensielt medierende variabler (Fiorentine & Hillhouse, 2000a). Til slutt, basert på antagelsen OM AT AA også kan betraktes som en sosial orden eller bevegelse (F. Eks. Rom, 1993), flere prosesser for forpliktelsesgenerering til sosiale ordrer (f. eks.; Se Kanter, 1968) kan være relevant for å forstå hvordan initierte blir og forblir forpliktet TIL AA og dets prinsipper (Donovan, 1984; Rudy, 1986).
OPPSUMMERT ER AA helt klart et komplekst og mangefasettert program for tilfriskning. Aa har et rikt ideologisk rammeverk, OG har konsekvent vokst i størrelse siden starten for over 65 år siden, og HAR blitt innlemmet i behandlingsprogrammet som tilbys av de fleste avhengighetsbehandlingsanlegg. Samtidig er det viktig å huske at lite er kjent med HVORDAN AA letter endring hos voksne, enn si ungdom, rusmisbrukere.