fra lat. musĭ, og dette fra gr. μουσικός mousikó; skjemaet f., fra lat. musca, og dette av gr. μουσική mousikḗ
1. adj. Knyttet Til eller relatert til musikk. Musikkinstrument. Musikk komposisjon.
2. M. Og F. Person som kjenner eller utøver musikkens kunst, spesielt som instrumentalist eller komponist.
3. De m. Cuba. faurestina.
4. F. Melodi, rytme og harmoni, kombinert.
5. f. Rekken av modulerte lyder for å gjenskape øret.
6. F. Konsert av instrumenter eller stemmer, eller begge samtidig.
7. F. Kunsten å kombinere lydene av den menneskelige stemme eller av instrumentene, eller av begge samtidig, slik at de produserer glede, røre sensibiliteten, enten glad eller trist.
8. f. Selskap av musikere som synger eller spiller sammen. Musikken Til Det Kongelige Kapell.
9. F. Musikalsk sammensetning. Musikken til denne operaen er av en slik forfatter.
10. f. Samling av papirer som musikalske komposisjoner er skrevet på. Musikken til kapellet er lagret i dette skrivebordet.
11. F. Lyd behagelig for øret. Musikk av vinden blant grenene. Musikk av strømmen vann.
12. du f.pl. Ekkel støy.
13. du f.pl. himmelsk musikk.
harmonisk musikk
Tb. ~ munnspill, s.oss.
1. f. vokal musikk.
himmelsk musikk
1. du f.pl. Elegante ord og forgjeves løfter som ikke har substans eller nytte.
harmonisk musikk
v. ~ munnspill.
instrumental musikk
1. f. musikk komponert kun for instrumenter.
lett musikk
1. f. veldig melodisk og fengende musikk, som er fanget og husket lettere enn andre.
vanlig musikk
1. gregoriansk sang.
målbar musikk
1. f. orgelsang.
musefelle musikk
1. du f.pl dårlig musikk, eller produsert av dårlige stemmer eller out of tune instrumenter.
rytmisk musikk
1. f. musikk der det rytmiske elementet hersker.
vokal musikk
1. f. musikk komponert for stemmer, alene eller ledsaget av instrumenter.
musikk og akkompagnement
1. du f.pl. Folk av lavere kvalitet i en konkurranse, for å skille mellom den første eller viktigste.
seniormusiker
1. M. Direktør for et militært band.
med god musikk kommer
1. uttr. coloq. U. å bebreide den som ber om en uforskammethet eller noe som ikke behager den personen fra hvem den blir bedt om.
med musikk andre steder
1. uttr. coloq. U. å avvise og irettesette de som kommer til å bry eller med frekkhet. Gå med musikken et annet sted.
gi musikk til en døv person
1. loc. verb. coloq. Å jobbe forgjeves for å overtale noen.
går musikken inne
1. loc. verb. gå inn i prosesjonen.
ikke forstå noen musikk
1. loc. verb. coloq. Å være uvitende om det han ikke bryr seg om å høre.
musikk streng
musikk boksen
musikk bok
musikk papir
musikk se