Hunder (Canis familiaris) er gode modeller for menneskelig atferd som under domestisering de har tilpasset seg det samme miljøet som mennesker. Det har vært mange komparative studier på hundens oppførsel; imidlertid er flere lett målbare og analyserbare psykofysiologiske variabler som er mye brukt hos mennesker, fortsatt stort sett uutforsket hos hunder. Et slikt tiltak er rapid eye movement density (REMD) under REM søvn. Målet med denne studien var å teste levedyktigheten til å måle REMD hos hunder og å undersøke forholdet mellom REMD og forskjellige variabler (kjønn, alder, kroppsstørrelse og REM søvnvarighet). Femti familiehunder av forskjellige raser og aldre (fra 6 måneder til 15 år) deltok i en 3-h ikke-invasiv polysomnografi-opptak, og dataene for 31 av dem kunne analyseres. Signalet til elektrookulogrammet (EOG) ble brukt til å oppdage de raske øyebevegelsene under rem-søvn, OG REMD ble beregnet ut fra disse dataene. Varigheten AV rem-søvn hadde en kvadratisk effekt på REMD. Forsøkspersonenes REMD økte med alderen, men bare hos hannhunder med kort REM-søvnvarighet. Videre, for hunder med kort REM-søvn, hadde samspillet mellom kroppsmasse og REM-søvnvarighet en signifikant effekt på REMD. Ingen slike effekter ble funnet hos hunder med lang REM-varighet. Disse resultatene tyder på at det kan eksistere relasjoner mellom REMD og flere forskjellige variabler.