Spill av media
Spill av media
Okkupasjon Av Hamilton HallEdit
den første protesten skjedde åtte dager før mordet På Martin Luther King Jr. Som svar på Columbia-Administrasjonens forsøk på å undertrykke anti-IDA-studentprotester på universitetsområdet, og Columbias planer For Morningside Park gymnasium, Holdt Columbia SDS-aktivister og studentaktivistene som ledet Columbias Student Afro Society (SAS) en andre, konfronterende demonstrasjon den 23. April 1968. Etter at De protesterende Columbia-og Barnard-studentene ble forhindret fra å protestere Inne I Low Library av Columbia sikkerhetsvakter, marsjerte de fleste studentdemonstrantene ned til Columbia gymnasium byggeplass I Morningside Park, forsøkte å stoppe byggingen av gymnasiet og begynte å slite Med New York City Politifolk som voktet byggeplassen. NYPD arresterte en demonstrant på treningssenteret. SAS-og SDS-studentene forlot deretter treningsområdet Ved Morningside Park og returnerte til Columbias campus, hvor De tok Over Hamilton Hall, en bygning som huser både klasserom og Kontorene Til Columbia College-Administrasjonen.
aktivistisk separasjonrediger
et viktig aspekt ved Columbia University-protestene i 1968 var måten aktivister ble separert på langs rasemessige linjer. Morgenen etter Den første overtakelsen av Hamilton Hall, spurte de 60 Afroamerikanske studentene som var involvert i protesten de overveiende hvite sds-studentene om å forlate. SAS ‘ beslutning om å skille SEG fra SDS kom som en total overraskelse på sistnevnte gruppens medlemmer. SAS ønsket autonomi i det de gjorde på det tidspunktet i protesten, fordi deres mål og metoder divergerte på betydelige måter fra SDS. MENS BÅDE SAS og SDS delte målet om å hindre byggingen av det nye gymnasiet, holdt de to gruppene forskjellige agendaer. DET overordnede målet FOR SDS utvidet utover den eneste utgaven av å stoppe byggingen av gym. SDS ønsket å mobilisere studentmassen I Columbia for å konfrontere Universitetets støtte til krigen, MENS SAS var primært interessert i å stoppe Universitetets inngrep I Harlem, gjennom bygging av gym. DET var av stor betydning FOR SAS at det ikke var noen ødeleggelse av filer og personlig eiendom i fakultets-og administrasjonskontorer I Hamilton Hall, noe som ville ha forsterket negative stereotyper av svarte demonstranter som ødelegger eiendom så populær i media. Å ha eneste belegg Av Hamilton Hall tillot DERMED SAS å unngå potensiell konflikt med SDS om ødeleggelse av universitetets eiendom, så vel som med andre problemer. DERMED ba MEDLEMMENE AV SAS om at de hvite radikalerne begynte sin egen, separate protest, slik at de svarte studentene kunne sette alt fokus på å hindre universitetet i å bygge treningsstudioet. De Afroamerikanske studentene sa At De Europeisk-Amerikanske studentene ikke kunne forstå gymnasiumets protest så dypt, da dets arkitektoniske planer ble utviklet på en segregasjonistisk måte. I Tillegg visste De Afroamerikanske studentene at politiet ikke ville være like voldelige mot en gruppe svarte studenter, for å forhindre opptøyer på Grunn Av At Martin Luther King Jr. hadde blitt drept tre uker før.
det som begynte som en samlet innsats, ville snart bli en spenningsfylt standoff mellom svarte studenter og hvite studenter da SAS begynte å møte hverandre fra andre demonstranter og sekluderende hvite, med hver gruppe som okkuperte en egen side av bygningen. Det var minimal kommunikasjon MELLOM SDS og SAS som førte til redusert solidaritet mellom de to kreftene. EN avtale vil snart bli inngått mellom SDS og SAS for å skille hvite og svarte demonstranter. Kort tid etter forlot de hvite Hamilton Hall og flyttet til Low Library, som huset Presidentens kontor. I løpet av de neste dagene ble Universitetspresidentens kontor I Low Library (Men ikke resten av bygningen, som huset skolens sentralbord i kjelleren, og kontorer andre steder, men ikke noe faktisk bibliotek) og tre andre bygninger, inkludert Arkitektskolen, som inneholdt klasserom, også okkupert av studentdemonstranter. Denne separasjonen AV SDS og SAS, med hver bruk av forskjellige taktikker for å oppnå sine mål, var i samsvar med studentbevegelsen over hele landet. Bare en del av okkupantene var faktiske medlemmer Av Universitetssamfunnet. Mange eksterne deltakere strømmet til dette nyeste revolusjonspunktet for å delta, inkludert studenter fra andre høyskoler og gatefolk.
ved å skille seg fra de hvite demonstrantene tidlig i demonstrasjonen tvang de svarte demonstrantene Columbia til å ta opp spørsmålet om rase. Etter å ha falt så kort tid etter mordet På Martin Luther King Jr., som hadde forårsaket opptøyer i de svarte nabolagene rundt universitetet, gikk administratorene lett i håndteringen AV DEMONSTRANTENE I SAS. Universitetsadministrasjonen virket hjelpeløs mot gruppen Av Afroamerikanske studenter som kontrollerte høgskolens viktigste bygning og hadde støtte fra off-campus svarte aktivister. Enhver bruk av makt, tjenestemenn fryktet, kunne egge opptøyer i nabo Harlem samfunnet. Realisere dette, de slo seg ned I Hamilton Hall oppfordret nabo Afrikansk-Amerikanere til å komme til campus og » rekruttert berømte svarte militante å snakke på sine rally.»Student-community alliance som smidd mellom studenter I SAS og harlem beboere førte til utbredt vekst i hvit støtte for saken.
Et bilde Av David Shapiro iført solbriller og røyke en sigar I Columbia President Grayson L. Kirks kontor ble publisert i media. Mark Rudd annonserte at fungerende dean Henry S. Coleman ville bli holdt som gissel til gruppens krav ble oppfylt. Selv om Han ikke var på sitt kontor da overtakelsen ble igangsatt, gikk Coleman inn i bygningen forbi demonstranter, gikk inn på sitt kontor og uttalte at «jeg har ingen kontroll over kravene du gjør, men Jeg har ingen intensjon om å møte noen krav under en situasjon som dette.»Sammen Med Høyskoleadministratorer William Kahn og Dan Carlinsky ble Coleman arrestert som gissel på sitt kontor da møbler ble plassert for å holde ham fra å forlate. Han hadde blitt forsynt med mat mens han ble holdt og var i stand til å forlate 24 timer senere, med New York Times som beskriver hans avgang fra beleiringen som «viser ingen tegn på at han hadde blitt forstyrret av opplevelsen»
Populære svar [rediger / Rediger Kilde]
Ifølge «Crisis at Columbia: Report of The Fact-Finding Commission oppnevnt for Å Undersøke Forstyrrelsene Ved Columbia University i April Og Mai 1968»:
«ved sine siste dager opprøret hatt både bred og dyp støtte blant studenter og junior fakultetet…Klagene til opprørerne ble følt likt av et enda større antall, sannsynligvis et flertall av studentene…Støtte til demonstrantene hvilte på bred misnøye og utbredt sympati for deres posisjon.»
imidlertid er denne uttalelsen problematisk, da BÅDE WKCR og Spectator gjennomførte meningsmålinger (referanse nødvendig) under selve arrangementet og umiddelbart etterpå, og fant at mens mange studenter sympatiserte med mange av målene for demonstrasjonen, var et flertall imot måten ting ble utført på. Til dette formål organiserte en gruppe på 300 studenter som kalte seg «Flertallskoalisjonen» (ment å skildre studentene som var involvert i okkupasjonen som ikke representative for flertallet Av liberale Columbia og Barnard-studenter) etter flere dager med byggeokkupasjonen, som svar på hva de oppfattet som administrasjonens passivitet. Denne gruppen besto av student idrettsutøvere, brorskap medlemmer og medlemmer av den generelle undergraduate befolkningen, ledet Av Richard Waselewsky Og Richard Forzani. Disse studentene var ikke nødvendigvis imot spekteret av mål uttalt av demonstrantene, men var fast i sin motstand mot den ensidige okkupasjonen av Universitetsbygninger. De dannet en menneskelig blokade rundt primærbygningen, Low Library. Deres uttalte oppdrag var å tillate alle som ønsket Å forlate Lav for å gjøre det, uten konsekvens. Men de forhindret også noen eller noen forsyninger fra å komme inn i bygningen. Etter tre dager med blokade forsøkte en gruppe demonstranter på ettermiddagen den 29. April å trenge gjennom linjen med makt, men ble slått tilbake i en rask og voldelig konfrontasjon. I tillegg til å frykte at harlem beboere ville opprør eller invadere Columbia campus, Columbia Administrasjonen fryktet også student på student vold. Så klokka 5:00 DEN kvelden Ble Koalisjonen overtalt til å forlate blokkaden på forespørsel fra fakultetskomiteen, som rådet koalisjonsledere om at situasjonen ville bli løst neste morgen.
Undertrykking av demonstranterrediger
protestene kom til en konklusjon tidlig om morgenen den 30. April 1968, da NYPD voldsomt opphevet demonstrasjonene, med tåregass, og stormet Både Hamilton Hall og Low Library. Hamilton Hall ble ryddet fredelig da Afroamerikanske advokater var utenfor klar til å representere SAS-medlemmer i retten og en taktisk tropp Av Afroamerikanske politifolk med NYPD ledet Av Detektiv Sanford Garelick (Samme etterforsker Av Malcolm X-drapet) hadde ryddet De Afroamerikanske studentene ut Av Hamilton Hall. Bygningene okkupert av hvite ble imidlertid ryddet voldsomt da omtrent 132 studenter, 4 fakultetsmedlemmer og 12 politifolk ble skadet, mens over 700 demonstranter ble arrestert. Vold fortsatte inn i neste dag med studenter bevæpnet med pinner kjemper med offiserer. Frank Gucciardi, en 34 år gammel politimann, ble permanent deaktivert da en student hoppet på ham fra et annet historievindu og brøt ryggen.
Andre runde med protester [rediger/rediger kilde]
flere protesterende Columbia-og Barnard-studenter ble arrestert og / eller skadet av new York city-politiet under en andre runde med protester 17.-22. Mai 1968, da innbyggerne i lokalsamfunnet okkuperte En Delvis Ledig Leilighetsbygning Ved 618 West 114 Street for å protestere Mot Columbias ekspansjonspolitikk, og senere da studentene okkuperte Hamilton Hall for å protestere Mot Columbias suspensjon av «THE IDA Six.»Før natten den 22. Mai 1968 var over, hadde politiet arrestert ytterligere 177 studenter og slått 51 studenter.