denne forskningen:
- Fant at royking okte sannsynligheten for tilbakefall blant mennesker i utvinning fra rusmiddelbruk lidelse (SUD).
- Antyder at å hjelpe pasienter slutte og forbli rusfrie fra røyking kan forbedre sine sjanser for vedvarende utvinning fra bruk av andre rusmidler.
Dr. Andrea H. Weinberger Fra Ferkauf Graduate School Of Psychology, Yeshiva University; Dr. Renee D. Goodwin fra Graduate School Of Public Health And Health Policy, City University Of New York; og kolleger analyserte data fra 5.515 personer som reagerte På National Epidemiologic Survey on Alcohol And Related Conditions (NESARC) i 2001-2002 og igjen i 2004-2005. Alle disse menneskene hadde EN HISTORIE MED SUD, men som var i remisjon FRA SUD og avholdende fra narkotikabruk ved det første intervjuet (Figur 1).
forskerne fant at personer som røykte sigaretter i det første intervjuet og som fortsatt røykte 3 år senere, var omtrent 1,5 ganger mer sannsynlig å bruke rusmidler og dobbelt så sannsynlig å ha SUD ved oppfølging enn de som sluttet å røyke. Blant ikke-røykere i det første intervjuet var de som hadde begynt å røyke mellom intervjuene nesten 5 ganger mer sannsynlig å rapportere rusmiddelbruk ved oppfølgingen sammenlignet med de som ikke røykte (Figur 2).
Tyngre røykere var enda mer sannsynlig å komme tilbake TIL SUD. Blant røykere ved det første intervjuet økte oddsen for tilbakefall med 0,7 prosent for hver sigarett røkt per dag 3 år senere. Blant ikke-røykere ved det første intervjuet økte oddsen for tilbakefall med 2,4 prosent for hver sigarett røkt per dag 3 år senere.
forskerne citerer mulige forklaringer på hvorfor sigarettrøyking kan øke sannsynligheten FOR SUD-tilbakefall:
- Sigarettrøyking følger ofte med ulovlig narkotikabruk, og sigaretter kan tjene som et stoffkue og tilbakefallsutløser.
- Noen studier har knyttet nikotineksponering til trang til stimulanter og opiater.
Røyking Og SUD Behandling
Røyking er gjennomgripende blant PERSONER MED SUD, og noen klinisk lore og opinionen sier at samtidig røykeslutt er for vanskelig for pasienter sliter med å avstå fra rusmiddelbruk. Det har også blitt foreslått at røyking kan hjelpe pasienter MED SUD oppnå tidlig avholdenhet. Denne studien og andre indikerer imidlertid at pasienter kan gjøre det bedre hvis behandlingsprogrammer adresserer røykeslutt og behandling for annen rusmiddelbruk samtidig.
«oppfatningen om at sigarettbruk hjelper med å forbli avholdende fra alkohol og andre rusmidler har fostret en kultur for røyking blant denne pasientpopulasjonen,» Sier Dr. Goodwin. «Så langt tyder hovedparten av bevis på at samtidig røykeslutt og rusmiddelbehandling er den mest fordelaktige tilnærmingen,» sier Dr. Goodwin.
Dr. Heather L. Kimmel, Helseforsker Administrator AV NIDA Epidemiology Research Branch, er enig, og legger til: «selv om ulike stoffer har forskjellige farmakologiske mekanismer, påvirker alle rusmidler i siste instans den samme belønningsveien. Avholdenhet fra dem alle vil hjelpe pasienten til å flytte til en ny fysiologisk tilstand og forhåpentligvis også en ny mental tilstand.»
denne studien ble støttet AV NIH grant DA20892.
Tekstbeskrivelse Av Figur 1
figuren illustrerer studiedesignet, som inkluderte to vurderinger angitt av de grå boksene. Den horisontale x-aksen viser tidslinjen til studien. Den mørkeblå boksen til venstre indikerer en historie med rusmiddelforstyrrelse (SUD) før 2000-2001. Tick mark 2001-2002 og den grå boksen over den indikerer det første intervjuet av studien, der respondentene ble spurt om deres røykestatus. Kryssmerket på 2004-2005 og den grå boksen over den indikerer oppfølgingsintervjuet, hvor respondentene ble spurt om deres røykestatus, rusmiddelstatus og tilbakefall TIL SUD.
Tekstbeskrivelse Av Figur 2
dette søylediagrammet illustrerer rusmiddelbruken av respondenter i studien ved oppfølgingsintervjuet som ble gjennomført 3 år etter det første intervjuet, avhengig av deres røykestatus ved det første intervjuet. Den horisontale x-aksen viser prosentandelen av respondentene ved oppfølgingsintervjuet fra 0% til 100%. Den vertikale y-aksen indikerer røykestatus (røyking vs. røyking) ved første intervju. Fargene på stolpene indikerer rusmiddelstatus ved oppfølgingsintervjuet, med blå som indikerer ingen rusmiddelbruk, rød som indikerer rusmiddelbruk og grønn som indikerer tilbakefall TIL SUD. Blant respondentene som røykte i det første intervjuet, men ikke røykte mellom intervjuene (første bar), hadde omtrent 90 prosent ingen stoffbruk, omtrent 7,5 prosent rapporterte stoffbruk, og omtrent 2 prosent hadde gått TILBAKE TIL SUD ved oppfølgingsintervjuet. Blant respondentene som røykte i det første intervjuet og fortsatte å røyke mellom intervjuer (andre bar), hadde omtrent 85 prosent ingen stoffbruk, 11 prosent rapporterte stoffbruk, og omtrent 4 prosent hadde gått TILBAKE TIL SUD ved oppfølgingsintervjuet. Blant respondentene som ikke røykte i det første intervjuet og ikke røykte mellom intervjuene (tredje bar), rapporterte om lag 92 prosent ingen stoffbruk, om lag 7 prosent rapporterte stoffbruk, og mindre enn 2 prosent hadde gått TILBAKE TIL SUD ved oppfølgingsintervjuet. Blant respondenter som ikke røykte i det første intervjuet, men startet røyking mellom intervjuer (fjerde bar), hadde om lag 80 prosent ingen rusmiddelbruk, om lag 9 prosent rapporterte rusmiddelbruk, og om lag 11 prosent HADDE SUD ved oppfølgingsintervjuet.