Hemolyse
Fig. 1. Bildet viser kolonier av noen bakteriearter som viser forskjellige hemolysmønstre. Koloniene har blitt tent ovenfra under fotografering. Den enkleste måten å observere hemolyse er imidlertid med belysningen underfra og ved å se på platen i «riktig» vinkel. Følgende bakterier har blitt brukt til å illustrere hemolyse:
A. Streptococcus uberis, forårsaker ingen hemolyse. Dette kalles noen ganger γ-hemolyse, noe som er litt uheldig.
B. Streptococcus agalactiae, som gir en klar (komplett)β-hemolyse.
C. Streptococcus dysgalactiae (underarter ikke definert), som gir ufullstendig grønn α-hemolyse.
D. Staphylococcus pseudintermedius, som gir dobbel hemolyse.
– Klikk på bildet for å forstørre det.
Fiken. 2. Dette bildet viser de samme agarplatene som I Fig. 1, men koloniene har blitt opplyst underfra under fotografering, fordi det er den enkleste måten å observere hemolysen på. – Klikk på bildet for å forstørre det .
Introduksjon
Hemolyse (Britisk stavemåte: hemolyse) betyr at de røde blodcellene (erytrocytter) brister fra hverandre (hemolyse) og frigjør celleinnholdet (hemoglobin). Noen bakterier produserer såkalte hemolysiner, noe som gir dem hemolytisk kapasitet. De fleste hemolysiner er proteiner (enzymer eller poriner), men det finnes også andre typer hemolysiner som rhamnolipider og biologiske vaskemidler (biosurfaktanter).
Proteinhemolysiner
Hemolysiner er membranforstyrrende eksotoksiner som kan deles inn i to grupper: toksiner med enzymatisk aktivitet, og kanaldannende toksiner (=poriner).
Enzymatisk aktive hemolysiner er ofte lipaser som α-toksin Av Clostridium perfringens, som er en fosfolipase. Når lipase spalter lipider i plasmamembraner i vertsdyrcellene, blir membranen fragmentert og celleinnholdet lekker ut.
Poriner består av underenheter, Men utskilles av bakterien i monomer form. I cellemembranene til vertsdyret aggregerer monomerene til kanaldannende polymerer (heptamerer), noe som gjør det umulig for iongradienten over plasmamembranen i vertscellen å opprettholdes og det osmotiske trykket i cellen vil øke til det lyser.
Funksjon
en funksjon av hemolysiner er at bakteriene kan utnytte hemolyse for å frigjøre og utnytte næringsstoffer fra vertsdyrcellene. Jern er viktig for mange patogene bakterier, men finnes bare i svært lave konsentrasjoner utenfor cellene. Hvis bakteriene har tilgang til fritt hemoglobin, kan det utnytte jernet, som er bundet til hemegruppene av hemoglobin. Hemolysiner virker ikke bare på erytrocytter, men kan også lyse andre typer celler.
Identifisering av bakterier basert på hemolyse
ved dyrking på blodagar kan bakterier differensieres basert på deres evne til å utskille hemolysiner. Hemolysen vil forårsake en clearing sone av blod agar rundt koloniene. Bakterier kan forårsake ulike typer hemolyse:
- α-hemolyse, som betyr en ufullstendig clearing (grønn hemolyse).
- β-hemolyse, som betyr en fullstendig rydding.
- Dobbel hemolyse av enkelte stafylokokker som består av en indre β-hemolysesone og en ytre α-hemolysesone(se også nedenfor).
- ingen hemolyse, som noen ganger kalles γ-hemolyse, som kan virke ulogisk.
Legg Merke til at α-hemolysin av stafylokokker forårsaker fullstendig hemolyse, mens deres β-hemolysin forårsaker ufullstendig hemolyse.
kapasiteten til å produsere hemolysiner kan variere mellom forskjellige stammer av en bestemt bakterieart. Blod agarplater med bakterier som har forskjellige hemolysemønstre er vist I Fig. 1 og 2. Merk at I Fig. 1a og 2a hemolyse kan ikke observeres. I Fig. 1B, man kan skille en tynn hemolysesone og I Fig. 2B, den klare β-hemolyse er tydelig rundt alle kolonier. I Fig. 1C det er mulig å skille hemolyse rundt noen kolonier, Og I Fig. 2C, man kan tydelig se den grønne α-hemolyse rundt noen kolonier (hvite piler). I Fig. 1D man kan se den ytre hemolysesonen (hvit pil) Og I Fig. 2D, det er mulig å se både den klare indre β-hemolysesonen og den ytre uklare α-hemolysesonen (hvite piler).
Merk også at alle kolonier Av Streptococcus dysgalactiae ikke gir opphav til α-hemolyse, selv om stammen som brukes er ren med hensyn til arter. Det kan imidlertid være at forskjellige stammer (eller kloner) av samme art utviser forskjellige hemolysemønstre.
Oppdatert: 2020-02-13.