du har kanskje hørt navnet hans, og sikkert blitt påvirket av hans arbeid. Norman Borlaug var 19 og I Minneapolis da en mann spurte ham om lommeskift for å kjøpe mat, mens folk dumpet melk i gatene for å protestere mot lave matvarepriser. Som student ved University Of Minnesota Twin Cities visste Norman selv hvordan det var å være sulten.
Noen av oss kan vite hvordan det er å ikke ha nok mat å spise; andre kan forestille seg ideen om det. For tiden er 25% av verdens befolkning påvirket av matusikkerhet(Fn, 2019). I Minnesota sliter 9, 5% av befolkningen med å få tilgang til næringsrike, trygge og tilstrekkelige mengder mat (USDA, 2017). Mat er en grunnleggende nødvendighet i livet, og folk er i stand til å gjøre så mye mer når sult ikke er en bekymring. «Du kan ikke bygge en fredelig verden på tom mage og menneskelig elendighet» (Norman Borlaug). Tenk deg hvordan verden ville sett ut hvis alle hadde tilgang til mat. Ved å strategisk utnytte politikk, vitenskap og utdanning, kan vi mate en voksende befolkning.
en forsker, pedagog, og talsmann: det er tre ting Norman Borlaug viste seg å være. Etter å ha vokst opp på en gård I Cresco, Iowa, Norman Borlaug deltok På University Of Minnesota Twin Cities for å konkurrere på bryting team og for å studere Skogbruk Og Plante Patologi.
Etter eksamen flyttet Borlaug til Mexico for å lede Cooperative Wheat And Research task force i 1970. Målet var Å hjelpe Mexico til å bli selvforsynt i hveteproduksjon. Hveteutbyttet var lavt, avlingene var truet av en sopp, og en stor del av landets mat ble importert. Borlaug og hans team jobbet med begrensede ressurser og finansiering som ble gitt av private givere og utviklingsland.
Borlaug foreslo en strategi som mange tvilte på: shuttle avl-en metode for samtidig å dyrke to hveteavlinger i motsatte vekstsesonger-for å selektivt avle nye generasjoner hveteplanter dobbelt så raskt. I løpet av tre år brukte Borlaug og hans team shuttle avl for å utvikle en rekke hvete som var resistent mot sykdommer, mottakelig for gjødsel og produsert større utbytter. Hans arbeid nådde rundt om i verden.
I 1956 ble Mexico selvforsynt med hveteproduksjon, og de produserte nok avlinger til å tjene penger gjennom eksport. Folk i India og Pakistan vokste Borlaugs avlingssortiment for å mate sine befolkninger også. Til slutt sies Borlaug å ha rørt over en milliard liv ved å forhindre sult. Hans arbeid tjente ham tittelen Til Den Grønne Revolusjonens Far.
Borlaug er en ikonisk demonstrasjon av hva det vil si å være en ydmyk leder. Da hans kone fikk en telefon i 1970 med nyheten om at Han hadde blitt nominert Til Nobels Fredspris, Jobbet Borlaug i hveteåkrene. Da han hørte nyheten, humret han, roste de menneskene han jobbet med og fortsatte å jobbe i feltet. Inntil han døde i 2009 fortsatte han å jobbe i utviklingsland, talsmann For Gmo som en metode for matsikkerhet, og dele sin kunnskap som forfatter, professor og mentor. Borlaug hadde en visjon om å fø verden, og han brukte sine erfaringer og ferdigheter til å jobbe mot sin visjon.
Sult Er et problem som er lett å vite når vi ikke føler det selv. «Den Grønne Revolusjonen har en helt annen betydning for de fleste i de velstående nasjonene i den privilegerte verden enn for de i utviklingslandene i den glemte verden.»(Borlaug). I 2050 forventes den globale befolkningen å nå 9,8 milliarder mennesker, og etterspørselen etter mat vil øke med 60%. Det vil ta arbeidet til forskere, lærere, talsmenn og ydmyke ledere som Norman Borlaug for å mate verden. Uansett bakgrunn trenger verden mennesker som deler Norman Borlaugs visjon.
Vi trenger ikke å redde en milliard liv for å gjøre en forskjell. Vi kan bidra til å mate verden ved å støtte vitenskapen. Vi forbedrer teknologi og landbruksmetoder basert på vitenskap og forskning. Overbevisningene vi har, uansett om de er nøyaktige eller ikke, påvirker vår daglige atferd fra produktene vi kjøper til retningslinjene vi støtter. Vi kan gjøre arbeidet for å sikre at vår tro er basert på fakta. Landbruk er vitenskap på jobben, og landbruksutdanning fremmer en klar forståelse av vitenskapen. Vi kan gjøre en forskjell, uansett hvor stor eller liten, ved å engasjere seg i vitenskapelig og landbruksutdanning og leseferdighet for å effektivt talsmann for en verden der alle spiser. Når vi forstår vitenskapen, kan vi komme på jobb.