Mikroarrays er en av de hotteste områdene i biologisk forskning i dag. Mikroarrays har blitt mest brukt til nukleinsyreanalyse, spesielt til vurderingen av hvilke gener som uttrykkes og på hvilket nivå. Tidlige mikroarrays ble fremstilt ved hjelp av fotolitografiske metoder, som ble mer vanlig brukt for integrert krets («computer chip») produksjon. Derfor kom det allmenne begrepet «DNA-chip»til. Fullførelsen av sekvenseringen av det menneskelige genomet og det av mange andre organismer gjør bestemmelsen av genfunksjonen et viktig neste skritt i å forstå DNA-ROLLEN i livets prosesser. DNA-mikroarrays er et utmerket verktøy for å løse dette spørsmålet fordi deres mange sondesider muliggjør analyse av mange gener samtidig. Med god erfaring i denne første bruken utvikles mange videre anvendelser av mikroarrays, inkludert genotyping i forskning og genetisk diagnose i medisin. DNA-mikroarrays har gjort rikelig klart kraften til stor parallellisme i biologisk analyse, noe som øker interessen for andre typer mikroarrays (småmolekyl, protein). MANGE applikasjoner FOR DNA-mikroarrays er utviklet og klart mange flere vil dukke opp gjennom kreativiteten til forskerne som bruker dem. I tidlige studier produserte brukerne sine egne mikroarrays. Den tilsynelatende kraften til mikroarrays har krevd forbedringer i produksjonsmetoder, og teknologier fra naturvitenskap og ingeniørfag blir nå brukt PÅ DNA-chips. Mange grener av kjemi kan bidra til forbedrede metoder: fra syntetisk kjemi( for å feste ELLER forberede DNA), til overflatenes fysiske kjemi, til analytisk kjemi (for å vurdere overflatereaksjoner).