Formål: å sammenligne preoperative ikke-kontrastmagnetisk resonansavbildning (MRI) med artroskopi funn i diagnostisering av labral og rotator cuff tårer.
Metoder: 86 menn og 60 kvinner i alderen 21 til 70 (gjennomsnittlig 52) år gjennomgikk ikke-kontrast MR før artroskopiske operasjoner på glenohumeral ledd. Skiver ble gjort i en tverrgående, parasagittal, og paracoronar orientering. Sekvensene som ble brukt var T2-og protonvektet for paracoronar imaging, T1 – og T2-vektet for transversale og parasagittale imaging, Og T2-weigthed sekvenser med fett undertrykkelse og korte tau inversjon utvinning sekvenser. MR ble evaluert med kirurgen for å eliminere interobserver bias. Artroskopisk kirurgi ble utført av en enkelt kirurg. Hvis en labral eller rotator mansjett tåre ble funnet, ble kirurgi utført ved hjelp av korketrekker.
Resultater: FOR full tykkelse rotator cuff tårer, mr og artroskopi oppdaget dem i 76 og 82 pasienter, henholdsvis. EN slik tåre funnet AV MR kunne ikke bekreftes ved artroskopi. MR savnet 4 subscapularis og 3 supraspinatus tårer. Sensitiviteten OG spesifisiteten TIL MR ved diagnostisering av rotatorcuff-tårer i full tykkelse var henholdsvis 0,90 og 0,91. For labrale tårer oppdaget MR og artroskopi dem hos henholdsvis 16 og 31 pasienter. En fremre labral tåre oppdaget AV MR kunne ikke verifiseres ved artroskopi. Alle 16 labral tårer oppdaget AV MR var Bankart type-i tårer (av den fremre glenoid) bortsett fra en overlegen labral tåre fra anterior til posterior (SLAP tear). Alle 13 SLAP tårer (10 type 2 og 3 type 3) bortsett fra en kan bli funnet ved artroskopi bare. Sensitiviteten OG spesifisiteten TIL MR ved diagnostisering av labraltårer var henholdsvis 0,52 og 0,89.
Konklusjon: Ikke-kontrast MRI er pålitelig bare for diagnostisering full tykkelse rotator cuff tårer og fremre labral tårer. Direkte eller indirekte kontrastforbedring anbefales for mer differensiering. Spesiell skanning orientering er nødvendig FOR KLAPSE tårer.