ABSTRAKT
det har utviklet seg en konsensus blant sosiale og biologiske forskere rundt den problematiske naturen av genetisk forfedertesting, spesielt at dens popularitet vil føre til større genetisk essentialisme i sosiale identiteter. Mange av disse argumentene anta en relativt ukritisk engasjement MED DNA, under ‘high-stakes’ forhold. Vi foreslår at i et biososialt samfunn, mer gjennomgripende ‘low-stakes’ engasjement er mer sannsynlig. Gjennom kvalitative intervjuer med deltakere i en studie av vikingenes genetiske arv I Nord-England, undersøker vi hvordan genetiske opphavsresultater er diskursivt arbeidet gjennom. Identiteter dannet i ‘bli En Viking’ GJENNOM DNA er preget av flyt og refleksivitet, snarere enn essentialism. DNA-resultater er vevd inn i en bredere fortelling om selvtillit knyttet til fortiden, hvis verdi ligger i potensialet for å bli videreført i familier. Selv om det ikke er uproblematisk, er den relativt banale naturen til slike fortellinger i dagens samfunn karakteristisk for det ‘biosociable’.