når du hører ordet ‘vitenskap’ hva synes du om? Labfrakker og prøverør? Teleskoper og stjerner? Einstein? Dog-eared lærebøker? Selv om disse representerer ulike aspekter av vitenskapen, er ingen av disse virkelig legemliggjort ‘vitenskap’ som helhet, fordi det som et felt er så mangesidig.
Vitenskap kan betraktes som både en kropp av kunnskap (de tingene vi allerede har oppdaget), og prosessen med å skaffe ny kunnskap (gjennom observasjon og eksperimentering—testing og hypotese). Både kunnskap og prosess er gjensidig avhengig, siden kunnskapen som er oppnådd, avhenger av de spurte spørsmålene og metodene som brukes til å finne svarene.
vitenskapsfeltet er ofte gruppert i:
- naturvitenskap-liv eller biologisk vitenskap (studiet av levende organismer) og fysisk vitenskap(studiet av det materielle universet, inkludert fysikk, kjemi, romvitenskap etc).
- samfunnsvitenskap-studiet av samfunn og mennesker (som antropologi, psykologi)
- formell vitenskap-studiet av logikk og matematikk
- anvendt vitenskap—disipliner som er avhengige av vitenskap og bruker eksisterende vitenskapelig kunnskap til å utvikle nye applikasjoner, for eksempel innen ingeniørfag, robotikk, landbruk og medisin.
både naturvitenskap og samfunnsvitenskap er kjent som empiriske fag. Dette betyr at noen teorier må være basert på observerbare fenomener, reproduserbarhet av resultater og peer review.
det mest interessante med vitenskap er at den aldri er ferdig. Hver oppdagelse fører til flere spørsmål, nye mysterier, til noe annet som trenger å forklare. Det er et tilfelle av ‘jo mer vi vet, jo mer vet vi at vi ikke vet noe i det hele tatt’. For eksempel revolusjonerte oppdagelsen AV dna-dobbeltspiralstrukturen vår forståelse av biologi, noe som førte til helt nye områder som skulle studeres som genetisk modifikasjon og syntetisk biologi.
selv innenfor ‘kunnskapens kropp’ som vitenskapen har fått, er ingenting noen gang ‘bevist’. Mens vi kan ha mye data for å støtte teorien om at ja, tyngdekraften eksisterer eller at mennesker utviklet seg over millioner av år, raffinerer vi stadig og revurderer dataene. På Grunn Av Einstein er tyngdekraften i dag ikke hva Det var For Newton eller Laplace. Eventuelle nye bevis kan støtte denne teorien, men det beviser det ikke. Mens vi aksepterer visse teorier som ‘sanne’, gjør vi dette midlertidig. ‘Sannhet’ i dag garanterer ikke at vi ikke i morgen vil finne bevis for det motsatte. Vitenskapen samler stadig flere bevis om kjente teorier … bare i tilfelle.
Vitenskapen kan hjelpe Oss å forstå oss selv og vår verden, å gjenkjenne hvordan Den fungerer og hvor vi passer inn i den. Det vil alltid være spørsmål som skal besvares. Hva skjer når vi dør? Hva får oss til å drømme? Hva er bevissthet? Det er denne søken etter svar, menneskehetens medfødte nysgjerrighet og driv til å vite hvorfor, som skyver vitenskapelig oppdagelse fremover. Det er mulig at vitenskapen en dag kan finne svarene, men hvis ikke vil det ikke være mangel på å prøve.