Semantisk priming refererer til observasjonen at et svar på et mål (f.eks. Semantisk grunning kan oppstå fordi primtallet delvis aktiverer relaterte ord eller begreper, noe som letter deres senere behandling eller anerkjennelse. Selv om denne prosessen ofte er automatisk, kan priming også styres ved bruk av spesifikke strategier for å oppnå et bestemt oppgavemål. For eksempel kan man prospektivt generere en rekke potensielle mål basert på primtallet, eller i ettertid sjekke om målet er relatert til det tidligere viste primtallet.
Heyman et al. (2015, Journal Of Experimental Psychology: Learning, Memory and Cognition) (PDF, 92KB) brukte et dual-task paradigme for å vurdere i hvilken grad disse to forskjellige priming strategiene (prospektive, retrospektive) krever arbeidsminneressurser. Deltakerne ble vist et enkelt (fire prikker i en linje) eller komplekst (fire prikker tilfeldig plassert) punktmønster som de måtte holde i minnet mens de fullførte en leksikalsk beslutningsoppgave. På hver leksikalske beslutning rettssaken, en prime-target par ble presentert, og deltakerne måtte angi om målet var et ord eller ikke-ord så raskt og nøyaktig som mulig. På 60% av forsøkene var primtallet og målet semantisk relatert på en av tre måter: forward associate (f.eks. panda-bear), bakover associate (f. eks. ball-fangst) og symmetrisk associate (f. eks. svar-spørsmål).
Responsene var raskere til mål foran bakover og symmetriske assosierte primtall sammenlignet med urelaterte primtall uavhengig av punktmønsterkompleksitet. I kontrast, en grunning effekt ble bare observert for fremover knytte par når punktmønsteret holdt i minnet var enkel, ikke komplisert. Disse resultatene førte forfatterne til å konkludere med at forward associate priming basert på potensielle prosesser avhenger av arbeidsminne, mens bakover associate priming basert på retrospektive prosesser er relativt uanstrengt.
Som Heyman et al., i de fleste leksikalske beslutningseksperimenter, svarer deltakerne med knappetrykk på enkeltord som presenteres isolert. Men i den virkelige verden oppstår ord i sammenheng med lesing, og vellykket ordgjenkjenning signaliseres ved å flytte øynene til neste ord. Et viktig spørsmål er om de samme semantiske priming prosesser identifisert i knappetrykk eksperimenter med isolerte ord gjelder for mer økologisk gyldige lesing sammenhenger.
Hoedemaker og Gordon (2014, Tidsskrift For Eksperimentell Psykologi: Menneskelig Oppfatning og Ytelse) (PDF, 313KB) spores deltakernes øyebevegelser mens de leser tre ord i rekkefølge ved hjelp av en blikkkontingent visningsprosedyre der hvert ord bare var synlig da det ble fiksert for første gang.
Gaze varighet for midtre ord var raskere når det foregående ordet var semantisk relatert vs ikke-relatert, noe som indikerer en semantisk priming fordel i lesetider. Priming-effekten i blikkvarighet var imidlertid større når deltakerne ble bedt om å svare på ikke-ord så snart de ble oppdaget under lesing (umiddelbar leksikalsk beslutning) vs når deltakerne indikerte om de oppdaget ikke-ord etter å ha lest alle tre ordene (forsinket leksikalsk beslutning).
videre var priming-effekten i blikkvarighet større for forsøk med de tregeste lesetidene, noe som tyder på en strategisk bruk av primtall når ordgjenkjenning var vanskelig. I motsetning til dette varierer priming-effekter i knappetrykkresponser vanligvis ikke basert på responstid, noe som innebærer en mer generell og automatisk tilretteleggingsprosess. Disse resultatene indikerer at påvirkning av semantiske variabler på ordgjenkjenningsprosesser er følsomme for oppgavemål (umiddelbar eller forsinket leksikalsk beslutningsoppgave) og responsmodus (knappetrykk vs øyebevegelser).
Annen Interessant Lesning
- Staugaard & Berntsen (2014, Tidsskrift For Eksperimentell Psykologi: Generelt) undersøke hvordan cue diskriminerbarhet ved henting og emosjonell opphisselse ved koding påvirker ufrivillige, påtrengende minner om negative følelsesmessige hendelser.
- Leal & Yassa (2014, Behavioral Neuroscience) foreslår at eldre voksne husker følelsesmessige erfaringer med høyere troskap enn nøytrale hendelser.