elektrokardiografiske tegn på skade vises i nærvær av tydelig diastolisk depolarisering på grunn av en viktig reduksjon i blodtilførselen eller andre ikke-iskemiske årsaksfaktorer. Dette fører igjen til et «defekt» transmembranvirkningspotensial reflektert på EKG-sporing som EN st-segmentavvik. Når diastolisk depolarisering oppstår på subendokardial NIVÅ, vises EN ST-segmentnedstigning på EKG, mens depolarisering ved subepicardial (eller transmural) nivå gir OPPHAV TIL st-segmenthøyde.1
hos pasienter med akutt koronarsyndrom (ACS) er ST-segmenthøydemønsteret forbundet med brudd eller fissurering av en ustabil atheromplakk, med akutt trombotisk okklusjon av en epikardial arterie hos en pasient uten tidligere viktig iskemi (ACS med ST-segmenthøyde ). Når okklusjon er ufullstendig eller distal strømning er tilstede takket være sikkerhetssirkulasjon, observeres IKKE st-segmenthøyde (ACS uten ST-segmenthøyde ).1-4 initial behandling acsste innebærer akutt åpning gjennomtrengning av de berørte arterie farmakologisk (trombolyse) eller mekaniske midler (perkutan revaskularisering). I kontrast er trombolyse ikke effektiv I ACSWSTE, og koronar revaskularisering i slike tilfeller er ikke en umiddelbar nødsituasjon.2-4
HOS en liten gruppe pasienter er ST-segment elevasjon forbigående (mindre enn 20 min). I Henhold til de nåværende kriteriene I International Society For Holter Og Noninvasive Elektrokardiologi, 3 slike tilfeller svarer til pasienter med en «overvekt AV ST-segment elevasjon» som i sin tur er underklassifisert i henhold til graden av heving av myokardial nekrose markører som enten «avbrutt infarkt» eller «infarkt UTEN ST-segment elevasjon». Hovedveiledningene FOR acs har ikke definert en spesifikk betegnelse for disse pasientene, og inkluderer ACS med forbigående st-segmenthøyde i GRUPPEN AV ACSWSTE.2
I dette antall Medicina Intensiva, Arroyo-Ú Et al.5 rapporterer at pasienter MED ACS og forbigående st-segmenthøyde har en karakteristisk profil som skiller dem fra resten av pasientene med ACSWSTE: yngre alder, større forekomst av menn og røykere, en mindre forhøyelse av nekrosemarkørene, en større ejeksjonsfraksjon og en høyere forekomst av single-vessel sykdom.
disse resultatene er konsistente med de tidligere studiene. I denne sammenheng, Drew et al., 6 i en studie som involverte kontinuerlig st-segmentmonitorisering, fant pasienter med episoder MED st-segmenthøyde å ha større frekvens av single-vessel sykdom, mens pasienter med ST-segmentdepresjon viste hyppigere multivessel sykdom.
I sin tur, Meisel et al.7 fant at sammenlignet med gruppen pasienter med vedvarende st-segmenthøyde, viste DE MED ACS og forbigående st-segmenthøyde en mindre kreatinkinase-topp, en større ejeksjonsfraksjon, mindre omfattende koronar sykdom, en større forekomst AV TIMI III-strømning og færre koronarhendelser i løpet av oppfølgingen.
denne profilen av begrenset myokardskade med normal systolisk funksjon refererer oss til den kjente gode prognosen hos pasienter MED ACSSTE som normaliserer DERES st-segment etter trombolyse,8,9 eller til pasientene utsatt for primær perkutan koronar revaskularisering med initial TIMI III-strømning.10 i den nylige metaanalysen av individuelle pasienter inkludert I FRISC-II -, RITA-og ICTUS-studiene, ble imidlertid kardiovaskulær mortalitet eller infarktrisiko funnet å være praktisk talt identisk hos pasienter med forbigående økning AV depresjon I ST-segmentet (19,2% versus 19.4%, henholdsvis).11
noen forfattere har antydet at innledende konservativ ledelse kan angis i disse tilfellene, med tanke på deres tilsynelatende gode prognose.12 Imidlertid, som korrekt kommentert Av Arroyo-Ú et al. behandling AV ACS med forbigående ST-segmenthøyde er ikke godt etablert, OG ACSWSTE management guides gir ingen spesifikke anbefalinger for slike tilfeller.2,4 derfor er det et viktig gap i kunnskap på dette feltet som må fylles av fremtidig forskningsarbeid.
det bør nevnes at studien AV ACS med forbigående st-segmenthøyde gir noen spesifikke vanskeligheter. For det første er forbigående st-segmenthøyde ikke en nosologisk enhet som sådan, men snarere et klinisk tegn som kan skyldes andre årsaker enn koronar trombose, som koronar vasospasme (variant angina) eller forbigående apikal dysfunksjonssyndrom (tako-tsubo syndrom),13 blant andre anekdotiske tilstander14–17 med forskjellige terapeutiske konnotasjoner. På den annen side har delingen eller differensieringslinjene mellom noen av disse sykdomstilstandene ikke blitt godt definert.18 delen AV ARIAM-studien som tilsvarer 2010 identifiserte 64 pasienter med forbigående st-segmenthøyde av totalt 1379 pasienter med en innledende DIAGNOSE AV ACS (4,6%); av disse ble 3 klassifisert som tilsvarende Prinzmetal angina, 12 som ustabil angina («avbrutt infarkt»), 45 som infarkt og 4 som andre forhold/årsaker (upubliserte data).
For Det Andre må den dynamiske NATUREN TIL ACS understrekes, med hyppige episoder av myokardisk iskemi på grunn av trombusdannelse og lysis, intermitterende vasokonstriksjon og trombocytembolisering.19 Som et eksempel kan vi vurdere tilfelle av en pasient med vedvarende subepicardial skade sekundært til trombotisk okklusjon av en arterie, som utviser spontan reperfusjon. Avhengig AV TIDSPUNKTET FOR EKG-opptaket, kan pasienten klassifiseres som acsste (tidlig EKG), ACS med forbigående st-segmenthøyde (EKG-sporing umiddelbart før reperfusjon) eller ACSWSTE (sen EKG-sporing).
i prinsippet kan kontinuerlig st-segmentovervåking med flere ledninger unngå den lave følsomheten forbundet med overflate EKG-opptak ved å oppdage forbigående ST-segmenthøyde. Forsiktighet er imidlertid nødvendig, siden studier med konvensjonell EKG og de som er basert på kontinuerlig EKG-monitorering, ikke bare varierer i det diagnostiske verktøyet som brukes, men også i populasjonen som evalueres. I det tidligere tilfellet er personer med forbigående st-segmenthøyde pasienter som sannsynligvis har opplevd spontan reperfusjon. Sistnevnte tilfelle tilsvarer igjen personer som fortsetter å lide iskemiske episoder, og har derfor økt risiko for å utvikle koronarhendelser.20,21
i alle tilfeller bør vitenskapelig dokumentasjon vedrørende behandling av disse pasientene utledes fra randomiserte kliniske studier med PASIENTER MED ACS med forbigående st-segmenthøyde. Inntil slik informasjon blir tilgjengelig, kan ikke-randomiserte studier som passer for behandlingstendenser eller systematiske oversikter av randomiserte studier (analyser av undergrupper i henhold til DET første EKG-mønsteret) bidra med nyttig bevis for beslutningstaking hos denne viktige pasientgruppen.