7-dagers uke er den internasjonale standarduken (ISO 8601) som brukes av de fleste i verden.
UKEDAG OG FORKORTELSE
Dager i uken (7 dager): mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag.
Ukedager (5 dager): mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag
Helg (2 dager): lørdag og søndag.
Mandag, Mandag., Ut
Tirsdag, Tir. Tu.
Onsdag, Veddemål., Vi.
Torsdag, Tors., Th.
Fredag, Fre. Fr.
Lørdag, Lør., Sa.
Søndag, Sol. Su.
Legg Merke til at ukedagene og ukedagene ikke er de samme:
-
ukedagene er alle 7 dager fra mandag til søndag.
-
men hverdager er bare de 5 dagene fra mandag til fredag.
-
og helgen er lørdag og søndag.
STARTER MANDAG eller SØNDAG
i henhold til internasjonal standard ISO 8601 er mandag den første dagen i uken. Det etterfølges av tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Søndag er den 7. og siste dagen.
selv om dette er den internasjonale standarden, anser flere land, inkludert Usa, Canada og Australia søndag som begynnelsen av uken.
OPPKALT ETTER GUDER og PLANETER
navnene på de 7 dagene i uken i de fleste Latin-baserte språk kommer fra Den Romerske kalenderen, som relaterte hver dag med 7 himmellegemer som anses å være guder: Solen, Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.
det engelske språket har beholdt planetens navn for lørdag, søndag og mandag. Men navnene for de andre dagene i uken har blitt erstattet av deres tilsvarende Norrøne eller Germanske guder.
Noen Asiatiske språk Som Hindi, Japansk og koreansk har et lignende forhold mellom hverdager og planeter.
SØNDAG: fra Midten engelsk sunnenday fra det Gamle engelske sunnandæg («day of the sun»), fra sunne («sun»), + dæg («dag»), sen Proto-Germanske *sunnōniz dagaz, som en oversettelse av Latin dies Solis og gresk ήμέρα Ἥλιου (heméra Helíou); erklært «ærverdige dag i solen» av Romerske Keiser Konstantin på Mars 7, 321 CE. Sammenlign nederlandsk zondag, Vestfrisisk snein, tysk Sonntag, dansk sø
SOL – (Romersk mytologi) gammel Romersk gud; personifisering av solen; motstykke til gresk Hē (gresk mytologi).
MANDAG fra det Gamle engelske mōnandæġ («day of the moon»), fra mōna («måne») + dæg («dag»), sen Proto-Germanske *mēniniz dagaz, en oversettelse av latinske dør Lunae og gresk ήμέρα Σελήνης (heméra Selénes). Compare Vestfrisisk moandei, nederlandsk maandag, tysk Montag, dansk mandag.
LUNA – (Romersk mytologi) månegudinnen; motstykke til gresk Sel@nē (gresk mytologi).
TIRSDAG Fra Mellomengelsk Tirsdagsdag, Fra Gammelengelsk Tī Wesdæġ («tirsdag»), Fra proto-Germansk *Tī Dagaz («tirsdag», bokstavelig talt «tiws dag»), fra *Tī («Tyr, god of war») + *dagaz («dag»). Dette var En Germansk gjengivelse av latinske dies Martis i interpretatio germanica, i seg selv en oversettelse av Gammel gresk hryvnias ‘άρεως (hem chennayra Á «ares dag») (interpretatio Romana). Beslektet Med Skotsk Tysdag («tirsdag»), Vestfrisisk tiisdei («tirsdag»), tysk dialekt Ziestag («tirsdag»), dansk tirsdag («tirsdag»), svensk tisdag («tirsdag»). Mer På Tyr, dag.
TYR – (Norrøn mytologi) gud for krig og strid og sønn Av Odin; identifisert Med Angelsaksisk Tiu eller Tiw.
Fra Norrøn Tý, Fra Urgermansk *Tī, Fra Urindoeuropeisk *dhyeu-(«gud»). Kjenne Til Gammel engelsk Tī.
ONSDAG Fra Mellomengelsk Wednesdai, Wodnesdei, Fra Gammelengelsk w@dnesdæġ («onsdag»), fra en germansk (sammenlign urgermansk *Wō Dagaz) calque av latin dies («dag») mercurii («av mercurii») og koine Gammel Gresk ἡμέρα (hemera, «dag») ἕρμου (hermou, «Av Hermes»), Via en sammenslutning Av Guden odin (woden) med kvikksølv Og Hermes.
ODIN – (Norrøn mytologi og Hedning) den Øverste gud Av De Germanske og Norrøne pantheons, lederen av Den ④sir, etter hvem onsdag er oppkalt; gud for krig og poesi, ektemannen Til Frigg, far Til Balder, Hod, Hermod, Thor og Tyr. Allfaren, Den enøyde, Den Forferdelige, Kampens Far.
Odin fra Norrøne Óð, beslektet med gammelhøytysk wotan Og gammelengelsk wō. Fra Urgermansk *Wō, avledet fra Urgermansk *wōþ («raseri, manisk inspirasjon, furor poeticus»), fra urindoeuropeisk *våt -. Sammenlign Gamle Norrøne óð og nederlandske woede (raseri) og woeden (til raseri).
TORSDAG fra Midten engelsk, fra det Gamle engelske þursdæġ, þurresdæġ («torsdag»), muligens fra en sammentrekning av Gammel engelsk þunresdæġ («torsdag», bokstavelig talt «Thor’ s dag»), men mer sannsynlig av Nord-Germansk opprinnelse, fra Gamle Norrøne þōrsdagr eller Gammel dansk þūrsdag («torsdag»); alle fra Proto-Germanske *Þunras dagaz («Thor’ s day»). Compare Vestfrisisk tongersdei, nederlandsk donderdag, tysk Donnerstag, dansk torsdag. Mer på thunder, day.
En calque av Latin-dør Iovis (dør Jovis) og den Antikke greske ἡμέρα Ζεύς eller ήμέρα Διός (heméra Zeús eller heméra Diós, «day of Zeus»), via en sammenslutning av guden Tor med den Romerske guden for torden Jove (Jupiter) og med den greske guden for torden Zeus.
THOR – (Norrøn mytologi) gud av torden og regn, jordbruk og sønn Av Odin; avbildet som å bruke en hammer som er symbolisk for tordenbolten; identifisert med Teutonisk Donar.
Representerer Norrøn Þó (svensk tor); beslektet med gammel Engelsk þ.
FREDAG fra Gammelengelsk frīġæġ Sammensatt av frīġ og dæġ «dag», tilsvarende sen proto-Germansk * Frijjō Dagaz («friggdag»). Sammenlign Vestfrisisk freed, nederlandsk vrijdag, tysk Freitag, dansk fredag. Gammelnorsk Frigg (genitive Friggjar), Gammelsaksisk Fri og Gammelengelsk Frig er avledet fra Vanlig Germansk Frijjō. Frigg er beslektet Med Sanskrit prīā som betyr «kone.»Roten vises også I Gamle Saxon fri som betyr «elskede lady», på svensk som fria («å foreslå for ekteskap») og På Islandsk som frjá som betyr » å elske.»
en calque av Latin dies Veneris og Av Gamle greske ήμέρα άφροδίτης (hemé Afrodí), Via En Forening av gudinnen frigg Med Den Romerske gudinnen av kjærlighet venus og den greske gudinnen Av Kjærlighet aphrodite.
FRIGG – (Germansk mytologi, Norrøn mytologi) odins hustru, og den Norrøne/Germanske gudinnen for gift kjærlighet, himmelen, hjem og ildsted, etter hvem fredag er oppkalt (på grunn av at hun ble identifisert Med Venus og Afrodite).
Fra Norrønt Frigg ,Fra Urgermansk * Frijjō.
LØRDAG fra det Gamle engelske Sæternesdæg («day of Saturn»), fra Sætern («Saturn»), fra Latin Saturn og fra gresk Κρόνου (kronos) («guden for fruktbarhet, jordbruk og vegetasjon»), muligens fra Etruskisk, + Old English dæg («dag»); en oversettelse av latinske dør Saturni og gresk ήμέρα Κρόνου (heméra Krónou «dag av Kronos»), kan du Sammenligne Vest-Frisiske saterdei, Nederlandsk zaterdag.
SATURN – (Romersk mytologi) guden for fruktbarhet, jordbruk og vegetasjon; motstykke til greske Kronos (gresk mytologi).
Fra Gammelengelsk Sæ, fra Latin Saturnus, sannsynligvis av Etruskisk opprinnelse, plausibelt påvirket av Latin satus, perfektum partisipp av serere («å så»).
Gammelgresk Κρόνος, Muligens Fra Den Gamle greske κραίνω (krainō, «å herske eller kommandere»).