Avtale Mellom DSM-5, DSM-IV og Sjekkliste for Autismespektrumforstyrrelse ble vurdert hos 125 barn med autismespektrumforstyrrelse (ASD), som inkluderte høyt og lavt fungerende autisme (HFA og LFA) og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som ikke ellers er spesifisert (PDDNOS), og barn med andre kliniske lidelser (F.EKS. ADHD, mental retardasjon og opposisjonell-defiant disorder). Diagnostisk spesifisitet (sanne negativer) var 100% FOR DSM-5 og 97% for DSM-IV. Sensitivitet (sanne positive) var høy for LFA OG HFA (DSM-5 98%, DSM-IV 100%), men bare 27% av barn med PDDNOS ble identifisert AV DSM-5 som Å ha ASD. De uidentifiserte barna hadde signifikante autismesymptomer på et autismespekter i forhold til kontroller. Samlet sett økte barn med ASD identifisert AV DSM-5 fra 75% til 91% når et mindre symptom var nødvendig for EN ASD-diagnose, med bare en liten endring i spesifisitet (97%), som ligner på tidligere publisert forskning. Diagnostisk avtale mellom DSM-5 og DSM-IV for hele prøven økte fra 86% til 94% når et mindre dsm-5 symptom var nødvendig. Derfor kan underidentifikasjon AV ASD og lav avtale MELLOM DSM-5 og andre tiltak løses dersom et mindre symptom er nødvendig for EN ASD-diagnose.